jun 16

Rotter, og de gode gamle dager!

Hjeeeelp, rottene er tilbake!! Ikke Ratatouille og hans kompiser, de er jo riktig så søte, – nei disse må være hans skumle kompiser! Men betyr dette at de gamle dager er tilbake, og var disse egentlig så gode? Det var vel i de gode gamle dager at rottene egentlig hadde sin storhetstid , – var det ikke??

Hva er de gode gamle dager, og når startet disse? eller er det mere riktig å spørre , – når sluttet disse? For å ta det første først, det er jo som oftest det mest logiske, – er det slik at vi muligens må helt tilbake til Adam og Evas tid for å finne de gode gamle dager?  Adam og Eva må jo virkelig ha levd i de gode gamle dager. De hadde jo til med sin egen frodige frukthage og fri tilgang på alt det som i dag betraktes som sunt og dyrt. Og klær, ingen bekymringer for hverken det, endret boligskatt eller Mullah Krekars harselering med norske myndigheter. Fri fra jobben hadde de også, – hver dag! Den eneste bekymringen de hadde var at de for all del måtte unngå å ta en bit av det fordømte eplet. I stedet kunne de konsentrere seg om å gjøre det vi liker best, og seks milliarder mennesker tyder iallefall på at de har gjort et godt grunnarbeid. Jo, – dette måtte være særdeles gode dager, – hadde det bare ikke vært for det fordømte eplet. En eller gang gikk de tydeligvis lei av all kosinga, og mens de da mest sannsynlig satt der og sutret, så måtte selvfølgelig en av dem ta en bit av den røde fristelsen. Da ble det plutselig en brå slutt på iallefall de gode dagene! I porten sto selveste eiendomssjefen, og dermed ble både Adam og Eva kastet ut av hagen. Nei, – selv om disse dagene er gamle, så var de neppe spesielt gode heller.

Hva så med de gyldne tider rundt år null? En hvem som helst kar som var utdannet snekker kunne tydeligvis lage vin av vann, mens andre snekkere brukte fritida på å spikre nabogubben på påler. Enkelte var tydeligvis særdeles svømmedyktig også, for etter de historiske dokument å dømme, så var det til og med en kar som kunne forflytte seg over vannet med minimal motstand. Finnes det slike svømmere i dagens olympiatropp? Arbeidsledighet var garantert et fremmedord. Flere av dagens mest besøkte turistmål ble bygd rundt denne tiden, og her var det arbeid til alle som ønsket det. Samtidig var det også arbeid til alle som ikke ønsket det, – og dette er vel positivt sett fra et NAV synspunkt? Forskjellen er at disse neppe kunne velge” å si nei til arbeid tre ganger” uten å miste inntekten fra datidens faraoer. For det første tror jeg neppe det ble utdelt almisser til disse, i stedet ble de vel tilbudt en særdeles smertefull plass på en av byens påler, – dog med en god utsikt. Nei, jeg tror kanskje at dette heller ikke var de gode dager, gamle er de fortsatt!!

For ordens skyld er det heller ikke i dag anledning til “å si nei til arbeid tre ganger”. Dette er en utbredt misforståelse, men til gjengjeld slipper du å se byen fra utsiktsplass hvis du nekter å bidra til samfunnets vekst.

Så kom vel vikingene? Åååå for et godt liv det måtte være, nå snakker vi vel om de gode gamle dager?? Vikingene reiste verden rundt, de var vår tids globetrottere. Forskjellen er at disse gutta gjorde det gratis!! Over alt hvor de kom ble de møtt med respekt, og muligens litt salig frykt. Uten problem tok de for seg av det lekreste som fantes av både ungmøer, og gammelmøer (for de som foretrakk dette) Mjøden rant i strie strømmer nedover kjakene på disse kjekke menn, og her var det ikke snakk om å ha kun en dame i hver havn. Her var det bare å ta for seg, – og det var nettopp det de gjorde!! For et liv!! Jo dette måtte saktens være de gode dager med sverdsløying, Ragnarok, Odins kamp mot Fenrisulven og fri seksuell utfoldelse!! Selv Stamford Bridge eksisterte under vikingetiden, men på den tiden var det Harald Hardråde som sto på den ene banehalvdelen. På motsatt banehalvdel sto karer som Edwin av Mercia og Morcar av Northhumbria, og disse karene går både Didier Drogba og Frank Lampard en høy gang. Vikingene klarte seg uten stappfulle avtalebøker, konstant pipende mobiltelefoner og Barack Obama. Allikevel så skjedde det samme med dem som det skjedde med Homo Erectus, – de døde ut, og da kan en vel spørre seg selv om heller ikke dette var de gode gamle dager? Hva i himmelens navn er vitsen i å dø ut med et såpass rikholdig liv, det lurer nå jeg på??

Nei, jeg aner nå at de gode gamle dager ligger betraktelig nærmere vårt daglige liv, eller tar jeg feil også på dette punktet? Hva med 17-1800 tallet? Ingen bekymret seg for om de rakk bussen eller ikke, isfrie biler var logisk nok et ikketema, og i den sammenheng var det heller ingen bekymringer for hverken asfaltstøv eller overdrevet Co2 utslipp. Miljøsyndere slapp å bli offentlig uthengt av Frederic Hauge og han øldrikkende kompiser, og middagsduppen kunne gjennomføres uten å risikere å bli vekt av ACDC`s “Hells Bells” på volum 82. Dette måtte vel være de virkelige gode gamle dager?? Tja, jeg vet ikke jeg. I dag har du iallefall muligheten til å hive innpå fem Vival når svigermor kommer på besøk. Da er du bevisstløs og dermed utilregnelig i det øyeblikket du ikke gidder å være med på denne seansen, i tillegg er det vanskelig å bevise at du faktisk ikke er naturlig syk. Dette forutsetter selvsagt det faktum at Vivalen tas inn i hemmelighet. Hestemøkk, sauemøkk, grisemøkk og til og med vår egen møkk lå klint utover gatene. Kloakksystemet besto som oftest av åpne renner langs husveggene, og deodoranten var fortsatt ikke oppfunnet. Svære svarte tog spydde ut kullsort dieselrøyk som på uheldige dager lå like tett som en gjennomsnittlig Walisisk landsbytåke. Selv kjærringa i dobbeltsenga var da like vanskelig å se som dansepartneren på kommende sommerfest vil bli diffus. Nei, dette var kanskje heller ikke de gode gamle dager!!

Hva med de gode gamle 70 åra da? I den tiden var snøen krittvit, og på Heimdal var det så mye snø at skiene ble brukt som transportmiddel til skolen i samtlige måneder fra oktober til august påfølgende år. Så kom sommeren, og da var vi så heldige at vi til daglig hadde tilgang på rent friskt vann fra oven. Ingen var tørste og vi var alltid nydusjet. Playstation var et fremmedord og McDonald fantes bare i yndlingsbladet mitt. Rundt middagsbordet inntok vi næringsrik husmannskost og det norske språket hadde sin beste periode. Vi snakket faktisk sammen, vi spiste kjøtt, – schøtt likte vi ikke og lol, irl, serr, gid og tre millioner andre uforståelige forkortninger tilhørte et helt annet språk enn det norske. Dette måtte vel være de gode gamle dager?? Tja jeg vet ikke jeg. Rosenborg var vel på den tiden i andredivisjon. Nederland gruset Norge 9 – 1 i en landskamp, og Pompel og Pilt er fortsatt ansvarlig for 90% av mine mareritt. Når Pernille og Mister Nelson står for de restende 10 prosentene, så kan jeg nesten med sikkerhet si at denne tiden heller ikke  tilhørte de gode gamle dager!

Da sitter vi her da. 2011 har nå fylt et halvt år, undertegnede er atskillig eldre, og jeg tror med sikkerhet at jeg kan si at jeg aldri har hatt det bedre. Selv om kokkekunnskapene mine er særdeles begrenset, så finner jeg bursdagskaken i fryseboksen på Bunnpris. Oppvaskmaskinen står klar til å ta imot kakerestene, og gjestene drar hjem i sine egne biler. Helsekøene er enorme, men vi har iallefall et rimelig fungerende helsevesen, og på 50 tommeren kan jeg nærmest uavbrutt følge favorittlagene mine, – og det til og med i farger! Snart kan jeg sikkert styre resultatet også, – og da blir jeg rik!!

Ser vi nøye etter så er dagens bekymringer et resultat av goder som våre forgjengere savnet. Hull i ozonlaget, kolestrol, lungekreft, asfaltstøv, Co2 utslipp, fedme, annen kreft og alskens andre ringvirkninger.

Joda, dette er de gode dager, og snart blir de gamle også…

Med ønske om en god sommer!!

Web.red

Meyer

 

Skriv et svar